Flere år som arbeidsledig, som følge av funksjonsnedsettelsen min, Cerebral Parese, og vansker med å knekke den berømmelige «Nav-koden», med å kombinere ytelse, jobb og lønn, hadde ført til manglende struktur i hverdagen min. Folk kunne ringe meg, og spørre om jeg ville være med ut på by'n, og det var det samme om det var onsdag, eller fredag. For jeg hadde ingenting utenom hjelpetjenesten hjemme som krevde at jeg måtte stå opp og fungere dagen etterpå. Jeg ble anbefalt av sosionom på rehabiliteringstjenesten, å prøve Fontenehuset. Jeg hadde på denne tiden hørt om Fontenehuset, og kjente folk som brukte det, men aldri besøkt, eller brukt det selv. Men jeg tok tilbudet, sosionomen ordnet omvisning og jeg møtte opp med et åpent sinn.

 

På huset ble jeg møtt av et medlem, som viste meg rundt, og to sprudlende studenter. Jeg ble forklart hva Fontenehuset jobbet med og for, og tenkte dette kunne være verdt å prøve. Det har vist seg å gi stor forandring i livet mitt.

 

Jeg fant fort ut at jeg trivdes på Fontenehuset, og trivdes med å få tillit og ansvar, som for eksempel ungdomsprosjektet «Ung På Huset», hvor jeg jobber sammen med andre unge for å bedre rekruttering og tilbudet til de unge på huset. Samt det å gi av meg selv, for å bedre andres hverdag.

Alt dette har gjort at Fontenehuset har fullt tomrommet som arbeidsledigheten ga. Jeg har også vært med på kurs og turer til andre Fontenehus, dette har vært veldig lærerikt, og jeg har lært mye om andre mennesker, og mental helse.