Historien til Chris 

"Før jeg startet på Fontenehuset satt jeg oppe om natten, sov eller sløva neste dag. Nå får jeg lagt meg i normal tid, får gjort litt hjemme før jeg drar til Fontenehuset ut på formiddagen.

Jeg trives på kjøkkenet med flere oppgaver, samt stell av blomster ute og inne. En dag ble jeg spurt om jeg ville bake noe til husmøtet. Ja, jeg ble skjelven og nervøs, men jeg sa ja, og kake ble det. Var imponert over at jeg sa ja. Hvor kom det å tørre, våge og satse i fra? Jo, fra fellesskapet som er iblant oss. Som gjør oss sterke. Aldri alene.

Arbeid og fellesskap driver mine tanker på flukt. Ja, det kan komme en bedriten dag, men da kan jeg i en god samtale med en ansatt fort få snudd dette til noe positivt. Ingen sak er for liten eller for stor. Vi finner en løsning i fellesskap. Aldri alene.

Blir jeg innlagt ved en DPS, er jeg ikke gjemt eller glemt. Både ansatte og medlemmer følger meg opp med besøk, telefon og dagsturer til huset. Aldri alene.

Med fravær over lengere tid, kan den berømte DØRSTOKKMILA være vanskelig. Da kan jeg ringe til Fontenehuset og blir hentet hjemme, så enklere kan det ikke bli. Har jeg fravær over en 5 dagers periode uten å gi beskjed, blir jeg automatisk kontaktet av en på huset. Veldig betryggende for meg at der er noen som da savner meg og tar tak i situasjonen min. Aldri alene.

Til slutt vil jeg si at det er godt å komme hjem etter en arbeidsdag på huset. Trøtt på en god måte. Ikke trøtt og sløv av medisiner og en lang dag i sofaen. Jeg har fått en ny innholdsrik hverdag uten begrensninger fylt med glede og nye utfordringer.

Konklusjonen er: Jeg er kaptein på min egen skute. Uten mannskap er jeg ute av rute."

Tlf: 51535393

  • Facebook

Org. Nr. 971338709